Gud er en Astronaut

Jeg har jo en blogg jeg.
(Jeg ble litt vandt til å ikke skrive i den så jeg glemte helt at jeg hadde begynt igjen he he oops)

Vel, jeg kan vel fortelle dere om konserten jeg var på 24 februar, to dager etter bursdagen min.
Nemlig M83 og det var fantastisk, fantastisk!
Maskoten deres kom ut på scenen i begynnelsen og derifra og ut var det helt utrolig.
(Jeg trodde ikke jeg kunne danse (vel, jeg kan ikke det), men denne konserten beviste det motsatte (ikke egentlig))
Ja, også stagedivet Anthony Gonzalez rett på meg og noen andre.
Jeg tok på ham.
To ganger.
Som dere selvsagt vet betyr det at vi er gift. (Beklager, Joakim. Det er loven.)







(Alle bildene fra konserten er hentet herfra)

Det føles som et utrolig stort rush å faktisk klare å gjøre noe man trodde man aldri hadde klart.
Jeg trodde jeg skulle besvime av angst før konserten, men når jeg kom dit, og de begynte å spille, og jeg så at mennesker egentlig ikke er så farlige (på konsert iallfall, butikken er noe helt annet. Der har alle rabies og vil spise din førstefødte sønn i et ikke fullt så lovlig rituale bak i skogen til lensmannen som selvsagt er med på det og var butleren som drepte Madamme Belle på toget hele tiden.)

hæ

Jeg smilte masse, masse, masse etterpå og egentlig har jeg ikke helt kommet over rushet.
Og snart er det Steven Wilson-konsert! (Bursdagsgave av Joakim ♥)

Jeg vet ikke helt om det er noen vits i å legge ut Midnight City-videoen siden omtrent alle har sett eller hørt den, men jeg gjør det allikevel because fuck you that's why!

I morgen får jeg mitt aller første tegnebrett (Intuos 5), så forbered dere på dårlig utførte tegninger og banneord.

♥

ASCHICK

Så utrolig stilig, fargerikt, vakkert, rart og inspirerende.
Gir deg lyst til å finne fram fargeblyanter/stifter og bare eksperimentere.
Kanskje velge et bilde av en kjent tegneseriekarakter og bare gå litt bananas men samtidig vise hvem det er.
Du skaper noe helt nytt av noe gammelt.
Jeg elsker også at det ser litt rotete ut, men samtidig ikke. Alt er så planglagt, men ikke planlagt.
Jeg er så dyp, men ikke dyp i det hele tatt og skal være stille nå.
Har lyst til å lære meg å analysere ting som dette. Illustrasjoner, malerier, litteratur og kanskje til og med poesi men det blir vel litt vel vanskelig for en enkel, ikke fullt så klok sjel som meg selv.



PRØVER å tegne sopp og skog og trær og natur for tiden, men jeg blir så misfornøyd med alt jeg gjør.
Jeg trenger å øve, men det er så demotiverende når alt ender opp som denne soppen. (Skylder på fargeblyantene, de er forferdelige. Og den SÅ bedre ut i virkeligheten! ("SÅ" fordi jeg rev i stykker tegningen og kastet meg i senga som den dramadronningen jeg er.))
Heldigvis fikk jeg en bok til jul av mamma som skal lære meg å tegne.
Sånn, før og etterbildene i den boka er ufattelige.
Med andre ord, det vil ikke funke på meg, men la meg prøve uansett!
Hva kan gå galt? (Svaret er alt. Absolutt alt.)



Dette er overraskende likt sannheten.

Jeg leser forresten The Bell Jar nå, og jeg valgte å lese litt om Sylvia Plath.
Etter en stund gikk det opp for meg at The Antlers tydeligvis er veldig fascinert av selvmordsforsøkene hennes da de skrev Hospice.
Se for eksempel teksten i sangen "Sylvia"; "Sylvia, get your head out of the oven" og en annen linje fra sangen "Thirteen"; "Dig me out from under your house".
Da dette gikk opp for meg (hundre år etter at jeg først hørte på albumet) fjespalmet jeg over min egen idioti.
Sannsynligvis vet dere dette allerede og jeg forteller dette til ingen andre enn meg selv.
Jeg er så flink til å følge med.
Som istad.
Da jeg nøs.
Rett inn i skapdøra.

Avslutter her jeg.

TEGN NOE!



//Alle tegninger er private bortsett fra de øverste for de lenket jeg til og dette forteller jeg til hvem???

Ting som er veldig relevant for meg akkurat nå;
Samleboks med Stanley Kubrick-filmer, filmen Drive (dere må se den, fy faen Ryan Gosling er fantastisk i den), tarotkort, Norwegian Wood på japansk (gave fra Joakim, i Japan er visst boka delt i to utgaver, og ja, har fortsatt på beskyttelsescoveret, det er den type person jeg er, wanna fight about it???), mobil med kattepuser på fra Maren (pusekattene altså, ikke mobilen), og to zines jeg fikk fra en jeg donerte penger til (hunden hennes trengte operasjon. Jeg mener hallo? Hund! Har dere sett dem? De er søte!!!)

Andre ting som funker veldig bra om dagene:







Dette sitatet;

"The most terrifying fact about the universe is not that it is hostile but that it is indifferent; but if we can come to terms with this indifference and accept the challenges of life within the boundaries of death - however mutable man may be able to make them - our existence as a species can have genuine meaning and fulfillment. However vast the darkness, we must supply our own light."
- Stanley Kubrick


Og denne musikkvideoen:

//Alle bildene er private. Til og med de dårlige mobilbildene.

I tilfelle du har en dårlig dag og trenger å le. (Det gjorde jeg. Høyt.)



//Alle bildene er tatt fra Steven Kraan Drawing Daily

Blogg-pausen min er endelig over. Jeg har vært borte så lenge, og det kom til det punktet hvor jeg var livredd for å i det hele tatt gå inn på den. Redd for at folk skulle være sinte (noe jeg egentlig ikke kunne klandret dem for), redd for at jeg skal ha ødelagt, redd for alt egentlig. Men nå har så mye skjedd, og jeg begynner å få det bedre, og jeg har så mye å si. Ting har kommet, ting har gått, noe har blitt veldig, veldig kort.

Det lange, sorte håret som var så ------- langt unna å rekke meg til rumpa har blitt klippet, veldig, veldig kort.
Og nå har jeg den naturlige hårfargen min og det føles så utrolig godt. Null farging av hår, og å vaske det tar 1 minutt. Pluss at jeg synes det ser ganske bra ut.
Hurra for kort hår! (Ikke avfølg meg for dette vær så snill jeg kan gro det tilbake bare gi meg tid)

Som jeg sa så har ganske mye skjedd og jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg skal starte.
Jeg har vært på konsert! Fleet Foxes! I Oslo! Jeg, Josefine, datter av Catrine, med sosial fobi x1000 stod veldig nærme scenen og danset og smilte og hørte på fantastisk musikk.
Jeg var så utrolig glad akkurat da. Å ha motet til å stå blandt hundrevis av ukjente fjes for å se et av mine favorittband.







(Bilder fra konserten. Bildene er tatt herfra)

Kunne sverge på at hele bandet ropte på meg og sa de ville jeg skulle bli med dem på eventyr men det kan ha vært jeg som bare hørte feil.

Snart skal jeg forresten også se M83, to dager etter bursdagen min. Det føles så godt å endelig komme seg ut av skjellet sitt og oppleve verden. Ostete som det enn måtte høres ut.



Jeg har alltid hatt en ganske stor fascinasjon for natur og reise og verden, men i det siste har den blitt enda større noe jeg tror reflekteres i tegningene mine og ting jeg vil og ønsker å gjøre.
Jeg og Joakim sparer penger så vi kan dra til Japan, og i sommer skal vi telte ute i en skog (hvor vet vi ikke men vi finner nok en plass. Norge er stort og full av skog, takk gud!)



Har også skaffet meg en stor fascinasjon for sopp. De som følger tumblr-en min har nok fått med seg det.
Poenget mitt er at jeg vil bo i skogen.

Det blir litt mye hvis jeg skal ramse opp alt som har skjedd, men jeg kan jo lage en liten liste, og heller fortsette litt i et annet innlegg.

♥ Jeg har fortsatt Miss. Hun har vært syk (bæsjet aliens og holdt meg og Joakim oppe om natta i frykt for at noe skal bryte seg ut av brystkassa vår alienstyle).



♥ Jeg har kjøpt verdens største og beste kopp; nemlig Doctor Mew-kopp. DOCTOR. MEW. JEG SIER DET IGJEN. DOCTOR MEW.


♥ Fått og drukket veldig fin og god kinesisk blomsterte av Ingeborg

♥ Handlet kanskje litt for mye i bruktbutikker (haha tok dere den "for mye" haha) og kjøpt små ting som den dere ser på bildet under, og en stor lampe som ligner på en kjole og lyser rosa over hele hybelen, pluss mange andre skatter jeg ikke trenger men trenger.




♥ Jeg har sett masse på Stanley Kubrick-filmer, og på dokumentar om ham (han er et géni han er min gud han er det Sigur Rós' musikk er for meg )


Jeg føler det blir veldig mye informasjon her nå (og det i seg selv er jo bra for det betyr at jeg endelig har masse jeg vil dele), så jeg tror jeg avslutter med et veldig, veldig fint band.

The Ascent of Everest - Alas! Alas! The Breath of Life!

//Alle bilder og tegninger er privat med mindre annet er nevnt men det vet dere

Jeg beklager at jeg ikke har blogget på veldig lenge, men jeg har hatt en liten pause.
Og det har egentlig vært ganske fint for jeg har fått tid til å tegne masse og spille Paper Mario-spillene.
Jeg skal prøve å bli litt flinkere nå, og jeg har absolutt ikke tenkt til å slutte.
Bare så dere vet det.

Nå skal jeg bake boller, så til jeg skriver igjen kan dere se litt på disse, kanskje.






//tegninger er private

//Privat

Last Known Surroundings from Explosions in the Sky